Barfot

Ok. So haven"t been an effective blogwriter. BUT, this only means that we had a lot of fun, and lack of good internetconnection

After Buenos Aires we`ve been travelling much less European style. And it has been AMAZING. Started with winebicyclingtours in Mendoza where we got drunk while wisiting bodegas-yes on a bicycle. AND I tasted the best tapenade i`ve ever tasted. A tour in the andes mountains showed us s great nature as in NOrway. But even more spectacular. Saw Aconcagua raising 6000 meters above sealevel. And Cristo Redentor at the border between Chile and Argentina, 4000 mas!

From Salta we saw the BEUTIFUL valley, Quebrada de Cafayate. The nature is amzing, and so far from Norway you can´t imagine. There`s cactuses over 10 m, and rockformations I only can dream about.

Salta was our last stor in Argentnia, and Tupiza our first in Bolivia. In tupiza we decided, why not spend 7 hours on a horseback. And so we did. Since we re very experienced horsebackriders theese hours was felt more than one day. But...it was a perfect way of seeing the nature. And very fun. Thanks Tobacco, my beutiful white horse who knew how to speed up, unlike other horses.

Then, my highlight was coming up. The jeeptour from tupiza to Uyuni. Here we travelled with jeep in the end of the andesmountains, up to 5060 meters over sea. There was volcanos, high mountains, lamas.... the only thing we were in lack of, was a road! We crossed rivers, we drove in mud..and when the way suddenly was blocked by a huge rock, and it wasn`t possible to push it away..the bolivians, with help from some gringos, made a road. We almost fell over at one point. But at least we didn`t spend 24 hours 4000 mas in a mudhole without food as some locals did. And still, theyre happy! I know i woudnt be!!!
The last day we visited Salar the uyuni, the biggest saltflat in the world. And this is everything you hear people say it is, and more. It`s endless white beutiful dessert made out of salt from vaporized lake.
The jeeptour was sometimes scary when youre name is Raggamuffin (not rags) but the people, the nature, the lack of security and the amazing jeep, wich was called gringo feliz made it soooo worth it.

Then it was La paz, one of Bolivias capitals (chew on this one). The city is 3600 meters above sea and is built between mountains. Its hard walking the streets because the low oxygenlevels (miss oxygen). Here we did some shopping (yes, of course, seven instruments is needed).

We needed some more stamps in our passport and took a week in Arica, Chile where we didn`t do anything else than chilling at the beach!! And it was warm..theres oxygen!!

Back in la paz. Had since last time we were n La Paz been dreaming about this big drum. So had to buy it.´

Me, Ingrid an Ozzi (an extremly funny german guy) cycled the death road (it was to scary for others). This is the most dangerous road in the entire world. This you can see cause of the crosses where people had died, it was a lot of them!!!! The mountainbikeride went from 4700 meter down to 1200 meters above the sea. The nature, again, is AMAZING!!! This made it a little difficult paying attention on the road, but luckily we did`t fall a single time. AND, the most important thing, I WAS FIRST!!!! (not a competition, hah...) Will prove it when i get the pic online!!

Travelling through south america has been a beutiful, and perfect experience. Seen so many nice places, did so many funny stuff and met a lot of amazing people. So, thanks places, buses, animals, food, and people. You made my journey!

And, last, but not least, thanks to the amazing girls I`ve been travelling with (not eeryone would have been so patient, wich is extremely needed, especially when I get hungry). You guys are the best.

Raggsokk

Paa grensa mellom Brasil og Argentina ligg ein av verdens stoerste og vakraste fossar; Iguazu cataratas. Men sine nesten 3 km med fossefall og 1700 kubikkmeter vatn per sekund er det eit overveldande syn som moeter ein.

Me kom til Foz do Iguacu med nattbuss fraa Curitiba og sjekka inn paa Iguacu Guest House. Superkoseleg hostell med kjekk stab! Kan verkeleg anbefallast

Den foeste dagen tok me turen til den brasilianske sida av fossen. Her fekk me teke bildene ein ser igjen paa postkorta. Det meste av fossen ligg i Argentina, saa det den brasilianske sida kan tilby er ein panoramisk utsikt. Men litt vaate vart me, heilt ytterst paa gangbrua fekk me kjenne litt paa "skya" av vatn som kjem ut fraa fossen.

Dagen etter vart me verkeleg bergtatt! Daa stod den argentinske sida for tur. Det vart ein litt treig start paa dagen (trengte ein del kaffi etter litt for mange capirinhas i Pep´s bar kvelden foer...), men etter at grensa til Argentina var kryssa var me klar for ein dag i nasjonalparken. Og det var litt av eit syn. Naar ein staar paa toppen av Gargantar del Diablo (Devil´s troath), blir ein verkeleg stum av beundring for kva naturen klarar aa lage. Dette er Iguazu falls sin stoerste foss, 82 meter fraa topp til bunn... Baattur blei det ogsaa, INN i fossen. Det var tre KLISS vaate jenter som maatte toemme joggesko for vatn og vri t-skjortene sine etterpaa. Men goey var det! :D

Kaiman som plutseleg stod ved stien...

Kryssa grensa tilbake til Brasil om kvelden, rakk akkurat siste buss tilbake. Slitne, svoltne og fortsatt ganske vaate fann me oss ein churrascaria (restutant som serverar grillmat). Dette var ein fin avsluttning paa oppholdet vaart i Brasil. No ventar nye eventyr i Argentina, foerste stopp er Buenos Aires!

PS...
(eg kjem til aa savne Guaraná, guava paste og strendene i Brasil...)

Etter ein fantastisk tur til Iguacu var det tredje stoerste Soer-Amerikanske by som stod for tur, Buenos Aires. Byen har i underkant av 3 millionar inbyggerar, saa STORby for vestlandsjentene.

Det forste som er verdt aa nevne er hostellet, Estoril, som ligg i Microcentro. Dei har dei beste medialunasane (ein type SOOOOOT croissant som er standard frukost i Argentina) og den beste Doce du leiten (det SOOOOTASTE paalegget) som finnes. Eg truude soett til frukost var daarlig. Der tok eg feil. Det er NYYYYYYDELEG! Om eg kjem heim med ein 5 kg ekstra etter denne turen er det garantert verdt det!!!!

On-off busstur blei det for aa faa ein oversikt over byen. Den er flott, og det er veldig behagelig aa bli kjoeyrt rundt til alle turistattraksjonane. OM du trur ein europeisk by har mykje flotte bygg aa by paa, ta ein tur hit. Byen er proppa med flott arkitektur, mykje fraa Italia og Frankrike (les historie, det gidd ikkje eg). Og sjoelv om byen er paddeflat er det STORE parkar og flotte groentomraader ein kan slaa seg ned i for ei blund om storbylivet slit ein litt ut.

Me besoekte dyrehagen i BA som er verdskjend. Og det er ein grunn for det. For det foerste er det ville dyr (saa godt som, naar dei ikkje er i bur, men spring laust i gatene der) der, som feks kaniner (SVEAREEE), paafuglar og elverotte (?, Coypu). Dyrehagen opna i 1875 og flotte bygningar baer preg av dette (som i resten av byen).

Det koslegeaste omraade me besoekte var San Telmo, som er den eldste bydelen i BA. Der finn du antikkforretningar, smaa kafeear side om side. I gatene dansast det diverse, hovusakeleg tango. Det malast, det spelast, det synges...det...ja, kva som helst ein kan tenke seg av det som er mogleg aa utoeve!! Det er ein fryd aa spasere der!

.....nei, vent...eller...jo San Telmo, er det koselegaste omraadet. Men det sjukaste og mest imponerande du finn i denne byen er La Recoleta Cemetary. Ja, det er ein gravplass. Men om du trudde gravstoettene heime kan vaere fine (om det er noko ein tenkjer paa). Dei er ingenting. her blir dei (kjente, heltar, etc) gravlagd i eigne HUS! Det er sinnsjukt. Ein gaar i eit byggefelt av gravplassar, det er nydeleg og litt smaaekkelt paa samme tid. Kistene er ikkje gravd ned, men ligg paa hyller, synleg. Nokre er bore ned i ein liten kjellar. Gravplassen er fortsatt i bruk og husar alle aldersgrupper. Ein ser kistene godt synleg, og nokre av doerene er opne! Dette er faktisk ein gravplass som MAA opplevast!

Cemetery, Recoleta

Buenos Aires er ogsa ein by som aldri sover, og husar eit lass livlege portenòs. Full fart i gatene fraa tidlig morgen. Middag klokka 22 og byen klokka 0200 (!!!!!!). Det stemmer ikkje overens med a-menneske som oss (ja, tom Ida er blitt det). Ikkje saa mykje festingen paa denne jentegjengen, tru det eller ei.

Meir kjem.

Hasta pronto, Rags

Etter eit planleggingsmøte med jentene bestemte me oss for å nyte ein del dagar på Ilha do mel. Me booka dermed hostell, tog og buss heile 9 dagar fram i tid. Sagane skulle benyttast til avslapping på stranda og var siste stopp før turen går innanlands. Det var også siste mulighet for å dra på seg det minimale klesplagget av ein Brasiliansk volumi. Trur du 3 forventningsfulle jenter ankom Ilha do mel? Jada!

Etter ein fin båttur frå pontal del sul var me framme på Encantadas, ein liten landsby på øya. Heile ok tenkte me. Fann framme til det hostellet og der var det iallefall varmt. Spesielt siden det var minimalt med viftekapasitet. Fortsatt greit nok. Heilt til heksa av narnia dukka opp, husverten vår. Om nokon menn der heime vik klage på kjefting og smelling, ta ein tur til Hostel Encantadas ecological. Då trur eg pipa vil få ein anna lyd. Men sjølvsagt var mannen hyggelig, kunne ikkje engelsk, men spanderte i det minste eit smil. Det er meir enn eg kan sei om kona! Book ein anna plass!

Fann fort ut at me skulle kome oss vekk og fann ei strand rett i nærleiken. Ikkje like fin som Lopes Mendes, men fekk kjølt ned kroppane. Var igrunn misfornøgd med det meste inntil me fekk bytta hostell. Fann ein koseleg pousadas, sonho do verao. Det var kontrast. Verdens skjønnaste dame, sylvia gjorde dei siste dagane til ein draum. I tillegg til den søte lille stranda (som ikkje var lov å bade på, men kven bryr seg om det, kan no svømme). Dette på tross av at Ida fekk eit virus og måtte ein snartur på legevakta for kvalmestillande og gem.

Då var dagen kome, me skulle endeleg kome oss avgårde frå denne ikkje så søte øya. Forventningsfulle var me igjen. Verdas finaste togstrekning låg foran oss, frå paranagua til curitiba. Fekk oppgradering til luxuryvogna og dollargliset til Ida var på plass. Etter ein halvtime stoppa toget grunna varme togskinner, men hadde gratis drikke og fantastisk bevertning på toget. Vogna var i tilegg flott innersa, noko me skulle legge godt merke til utover natta. Saken er at det er ikkje berre internettet som er ustabilt her, det er også straumen på toget. Etter minst 40 stopp og ein ikkje-muleg-å-sjå solnedgang innsag me at det ikkje var lett og komme seg avgårde. Bussen til foz de iguacu skulle gå om ein halvtime. Men, me fekk nyte utsikta og ta eit tog i morgon i stafen. Men, ooops,det var jo blitt mørkt.

Togpersonellet ordna så ein bil som skulle køyre oss til bussen. Burde kanskje ana ugler i mosen siden den allereie var gått. Med stor glede over at me skulle komme oss på nattbussen satt me oss inn. Etter ein time i reddel, med ein gjennomsnittshastighet på 160kmh var det plutselig ikkje like god stemning. Då var adtenalinet gått over til pur frykt og eg måtte gje beskjed om at dette ikkje var greit lenger(i ein litt tårevåt setning). Sjåføren hadde gjort sitt beste for å få oss avgårde. Likevel vil eg tørre å påstå at dei 50 farlige forbikøyringane ikkje ville blitt sett på som ein god gjerning hadde det vore i Norge.

Trøsten var at me i natt har sove på eit HOTELL med varm dusj, nydeleg frukost og ein deilig sofa der me skal sitte reine og nydusja i ni timar før me endeleg kan sette seg på bussen.

Moralen er:
vil du ha ei fin øy-reis til ilha grande
Vil du ha utsikt på togturen reis tidlig morgon
Vil du by på ein hyggelig plass, ikkje book 5 dagar på encantadas
vil du være sikker på å ikkje måtte sitte i bil livredd, ikkje book buss på forhånd (med mindre du vil ha gratis overnatting på HOTELL som kompensasjon)
....men til sist, vil du ha det gøy og kunne le av dette etter ein halvtime, reis på tur med oss.

Hasta luega amigos

Besoekte saa Curitiba, soer-amerikas suksessby (det staar det i guideboekene altsaa) som er veldig lik paa Europeiske byar.
Byen var veldig rein, hadde det meste av det ein kan finne i Noreg (foruten Tine mjoelk og makrell i tomat) med eit lass flotte bygningar (ingen bilder herifraa daa me saag mest i butikkvindu me ikkje har raad aa gaa inn i).

Men det som er verdt aa snakke om her er det flotte hostelet me budde paa, riktignok 7 km utanfor sentrum, men vel verdt ei overnatting. Curitiba Eco Hostel har eit fantastisk uteomraade med eit lite basseng i bakgaarden. Personalet var veldig hjelpsomme og det er vedig enkelt aa komme seg ned til sentrum.

I utgangspunktet skulle me berre til denne byen for aa ta verden flottaste jernbanetur til Paranagua (ved kysten), men blei eit par netter for aa faa foelesen av at me fortsatt kjem fraa ein anna verdensdel.